Fra “Aussie” til Nordmann

Av Melissa Langeland og Linn Marita Andreassen

 

Han har norsk statsborgerskap og snakker stavangerdialekt. Men likevel er morsmålet hans engelsk. Daniel har bodd halve livet sitt i Australia.

"Dere må få med et Peace bilde, det er liksom litt meg” sier en entusiastisk Daniel.

Familien som den gang telte seks stykker flyttet til Townsville, Australia da han var et halvt år gammel. Daniels mor studerte psykologi ved James Cook University.

Vi begynner intervjuet med å spørre om hvordan livet i australia var. Daniel svarer at det var veldig annerledes. “Man kan sammenligne Queensland med Florida. Bortsett fra at nummeret på ville og farlige dyr er større. Man måtte for eksempel sjekke skoene for skorpioner hver gang man skulle ta dem på seg. Og siden ni av ti, av verdens giftigste slanger befinner seg i Australia, kunne man heller ikke løpe steder hvor det var høyt gress.”

”En gang da jeg stod og pusset tennene, hørte jeg en merkelig lyd som kom fra under vasken. Lyden viste seg å komme fra en slange! Vi hadde også besøk av en tarantell på badet en gang.”

Familien snakket norsk hjemme og engelsk ute. Men her i Norge er det omvendt. Daniel henviser til de språklige forskjellene ved å forklare at han selv ikke har australsk aksent, og at det slettes ikke er forventet i det flerkulturelle samfunnet han bodde i. Et vidt aspekt av dialekter akkompagnert av nære vennskap med lokale aborginere dannet et unikt grunnlag for toleranse og forståelse forteller Harbakk med et smil. ”Å være annerledes ble ikke forbundet med negativitet.”

Kanskje det er nettopp derfor kameratene i Norge anser ham for å være for høflig, Daniel tar det som en selvfølge å beklage dersom han dytter bort i noen i tillegg til å være hyggelig mot fremmede på gata.

Når vi spør om forskjellene på skolesystemet her og i Townsville forklarer han at de er store. I Australia gikk han på privatskole og det var viktig å være høflige mot autoritetspersoner. De gikk i skoleuniform hver dag, noe Daniel syntes var fint ettersom det likestilte elevene og ikke skapte unødvendige konflikter. Ut i fra de 1000 elevene han gikk på skole med ble han en gang utvalgt til ”Aussie of the month” på grunnlag av høflig og pliktoppfyllende atferd i tillegg til å generelt være hyggelig mot elever og lærere.

I løpet av skoledagen som varte fra ca 09.00 til 15.00 var det også mulighet for å kjøpe mat i kantina, bl.a. hamburgere for en dollar. Etter skolen dro kameratene hjem til hverandre og spilte ”Aussie football”, en sport som har likhetstrekk til Amerikansk Fotball minus store drakter og utbredte spilleregler.  

Daniel mimrer tilbake fra hjemmet i Australia og beskriver et botanisk mangfold der de hadde både mangotre, stjernefrukttre og chillitre i hagen. Han begynner å fortelle en historie om da han var uheldig å sprøytet chilli i øynene når vi blir avbrutt.

”Hei, jeg kommer fra Sosialistisk Ungdom, og vi skal starte opp et lokallag her. I den forbindelsen lurte jeg på om.. “Forvirret ser vi opp og blikket faller på en gjennomsnittlig utseende  kvinne med kommunegrått hår og et engasjement som grenset til det fanatiske.

Etter noen smertelige minutter avbryter intervjuobjektet henne med henvisninger til blått parti og hun drar slukøret videre.  

Daniel fortsetter og forteller om opplevelsene ved verdenskjente ”Great Barrier Reef” der han snorklet blant utallige fargerike fisker og planter. ”Det har jeg lyst til å gjøre igjen”, sier han med drømmende blikk.

Etter skildringer om slanger, bambustrær, skoleuniform, flerkulturelle vennskap og evig solskinn ser vi oss nødt til å avslutte intervjuet og strekker frem handa til avskjed, da Daniel avbryter oss; ”jeg tror ikke jeg fikk navnet deres.” Rødmende og lattermilde introduserer vi oss og mumler noe om pinlig uprofesjonellhet. Vi unnskylder oss med at vi enda er ved begynnelsen av lærestadiet og skiller smilende lag.

Når ”Privet” og ”Hallo” blir en og samme sak.

-         Skrevet av Inger-Lise Førland Utland og Mia Malin

Daria flyttet fra Russland til Norge. Et helt nytt land med nye regler, nye folk, og et helt nytt språk. Hun flyttet til Norge for omtrent 2 år siden og snakker svært godt norsk til å ha bodd her i kun 2 år. Det første inntrykket de fleste fikk av Daria på ungdomsskolen var at hun var ei smilende og koselig jente. Dette inntrykket ser hun ut til å leve opp til enda. Dette er første gangen vi har fått tatt en ordentlig prat med Daria om bakgrunnen hennes og hvor hun kommer fra noe hun deler med oss med et smil.

 

Vi begynte intervjuet med å spørre Daria om hvilket inntrykk hun fikk av Norge og hvordan hun oppfattet nordmenn generelt.  Daria ser tenkende på oss og svarer at det som gjorde mest inntrykk var den norske natur, og alle fjellene. Hun fortalte videre at byene i Norge er veldig forskjellige i forhold til hvordan byene i Russland er. I Norge mener hun vi har mange små byer, mens i Russland har de flest store byer. Hun er usikker på hva hun skal si om hvordan hun oppfattet nordmenn men hun fortalte at hun fikk en del lange blikk i gangene. Hun kunne merke at nordmenn er skeptiske til nye folk, særlig utlendinger. Men at det gikk fort over så fort hun fikk sjansen til å bli kjent med folk.

Med tanke på at Daria er utlending og kom til Norge med Russisk språk og bakgrunn, spurte vi henne om hun hadde fått tilrettelagt språk, eller hadde hatt noen form for undervisning?
Daria fortalte oss at for 6 år besøkte hun sin søster her i Norge og kjøpte med seg bøker av forskjellige sorter på Norsk og studerte alt hun kan av norsk på egenhånd i Russland.  4 år etter giftet moren til Daria seg med en nordmann, som også var grunnen til at Daria flyttet til Norge og begynte på Norsk skole.

Mens vi har Daria med oss spør vi henne om hovedforskjellene på skolesystemet Norge og det de har i Russland.
 Daria svarer at skolen i Russland er i stor grad mye vanskeligere enn det den er i Norge, som for eksempel i matematikk. Den matten som vi har nå på videregående skole lærte jeg i 7 klasse i Russland. En av de største forskjellene er at i Russland begynner vi rett på universitet etter ungdomsskolen mens her i Norge går vi på videregårende før universitetet. Vi har altså ikke Videregående i Russland som betyr at jeg har lært en del av det vi går igjennom nå på ungdomsskolen, på ungdomsskolen i Russland.

 

 

Hva er framtidsplanene dine?
Daria svarer at hun har lyst til å studere design og interiør etter videregående, men om det blir i Norge eller Russland vet hun ikke enda. Hun forteller oss også at hun har kjæreste og bestemor i Russland, noe som virker inn på valget når hun skal velge videre.

Er det du noe syns burde være annerledes ved Norge?
Hun smiler og svarer at hun skulle ønske Nordmenn var mer utadvendte. Hun legger også til at hun hadde gjerne likt og sett at det var mer liv rundt. Hun flyttet trossalt fra byen Rjazan til ei lita bygd som Lyngdal.

 

 

 

 

 

Hvorfor gidde å jobbe på OD- dagen?

Den 29. Oktober 2009 er det nok en gang dags for operasjon dagsverk. Dette er dagen ungdommen tar seg arbeid for å hjelpe andre mennesker i verden som ikke er like godt stillet som oss her i Norge. Aksjonen er regnet som Norges største solidaritetsaksjon i for ungdom i Norge. Aksjonen har siden 1964 samlet inn nærmere en mrd. NOK

Hvert år arrangeres solidaritetsaksjonen operasjon dagsverk. Det hele går ut på at norsk ungdom ofrer en hel skoledag for å samle inn penger til mennesker som ikke er like godt stilt som oss her i vesten. Ungdommene tar seg arbeid mens inntektene går direkte til aksjonen, og det formålet som er bestemt for det gjeldende året.

Aksjonens grunntanker og formål

Selve tanken om operasjon dagsverk ble fremmet for allmennheten i 1964. Det var en ung mann som trådte opp på talerstolen i  og sa at det var på tide at norsk ungdom så ut i verden. Han mente at når man så ut i verden på de menneskene som faktisk ikke hadde mulighet for skolegang, så ble det for dumt og bare jobbe for seg selv og sin egen skolehverdag. Han mente nor måtte gjøres. Aksjonen ble ikke arrangert i 1965 og 66, men har holdt på hvert eneste år siden 1967. Mye av hensikten bak aksjonen er at det skal være studenter/ skoleelever som skal jobbe for studenter/skoleelever i andre land, og nettopp derfor drives aksjonen av studenter i Norge.

Pengene man får inn til aksjonen først og fremst skal tilkomme studenter og elever. Det er på ingen måte noen aksjon som skal gå til religiøse eller politiske formål. Som organisasjonen så fint skriver det på sine nettsider

”Operasjon Dagsverk er en aksjon for, med og av ungdom som hvert år engasjerer ungdom, og gir de muligheten til å jobbe en dag i solidaritet med ungdom i sør”

Årets formål

Operasjon dagsverk har jobbet for mange forskjellige typer prosjekter siden sekstitallet. I 2008 jobbet man blant annet for at fattige jenter i Bangladesh skulle få muligheten til utdanning og opplæring i et fag, eller yrke slik at man faktisk kan overleve uten og gifte seg i ung alder eller faktisk gå så langt som og prostituere seg. Dersom man går tilbake til året 1964 jobbet man for å bygge opp skoler og klasserom som hadde blitt ødelagt som følger av den syv og et halvt år lange frigjøringskrigen i Peru.

Årets aksjon(video) går til funksjonshemmede ungdom i fire afrikanske land(Malawi, Mosambik, Sør- Afrika og Uganda). Dette fører igjen til at men ikke kan arbeide, ei heller gå på skole. Dette fører igjen til at man ikke klarer å forsørge seg selv. I Afrika er det slik at dersom man har nedsatt funksjonsevne har er man ubrukelig. Man er på det stadiet Norge var i 1950 hvor slike menneskene bare skulle gjemmes bort. Årets aksjon arbeider derfor for å hjelpe disse menneskene slik at de skal få muligheten til og kunne leve et verdig liv.

Ubrukelige mennesker?

I Norge har man et brukbart system i forhold til funksjonshemmede. Man har blant annet noe som kalles for attføringsbedrifter. Dette er bedrifter hvor personer som lider av en eller annen funksjonshemming kan få retten til et noenlunde normalt liv tross funksjonshemmingen. I Vest Agder har man en god del av disse bedriftene. I Mandal har man en bedrift kalt IME verksted. Dette er en attføringsbedrift hvor alt arbeid er spesielt tilrettelagt det enkelte individ i forhold til hvilken funksjonshemming man lider av.

Det er på en måte litt av disse tankene man vil gjennomføre i Afrika. Man vil gjøre det mulig for funksjonshemmede og gå på skole og få seg arbeid samt bygge steder hvor man kan treffes til sosiale aktiviteter. Bare det og kunne være med andre mennesker og komme seg ut blant folk kan være nok til at en funksjonshemmet får økt selvtillit og dermed får troen på seg selv at man kan utrette noe. Noe som er viktig for disse menneskene er at de ikke skal behandles som om de er funksjonshemmede, de vil behandles som vanlige mennesker, det er vel det man kan kalle likestilling? Man kan tenke seg selv dersom man får et svar fra skolen at ”nei vi vil ikke ha deg her, du er en skam for skolen, gå hjem og gjem deg, du duger ikke til noe”. Jeg vil tro at ethvert oppegående menneske ville følt seg ganske nedbrutt av en slik beskjed. Men det er nettopp det OD-09 vil forandre, og det er det vi skal jobbe for den 29. Oktober!

Internasjonal uke

OD ønsker og drive internasjonalisert undervisning, dette foregår på den måten at skoler som deltar på OD får tilsendt materiell som omhandler årets formål. Det være seg temahefter med mange gode artikler om årets prosjekt samt tidligere års prosjekter. Det vi har sett av internasjonal uke på Eilert Sundt vgs. er en film om årets prosjekt, og man har fått utdelt et temahefte. For å være ærlig synes jeg til nå at dette har vært noe labert i forhold til hva od.no legger i internasjonal uke.

Frivillig

Selv om det alltid har vært frivillig og delta på operasjon dagsverk håper man selvfølgelig så mange som mulig vil gå ut og gjøre en innsats. Det hjelper virkelig. God aksjon folkens!

Er ikke alle mennesker like mye verdt?

Operasjon dagsverk startet i 1964. Operasjon dagsverk har tidligere hatt prosjekter for vanskeligstilte jenter i Bangladesh og jobbet for å fremme kunnskap blant ungdommer i flere land. Årets samarbeidspartner er Atlasalliansen. Og årets prosjekt er å skape holdninger rundt funksjonshemmede i Sør-Afrika, slik at de også får gått på skole. Med funksjonsnedsettelser mener man også svaksynte, de med dårlig hørsel, bevegelsesnedsettelse og de enda mer alvorlige funksjonshemningene. Årets OD- dag er 29. Oktober.

Appell

Kjenner du noen med nedsatt funksjonsevne?
Kjenner du noen som sitter i rullestol eller har fysiske begrensninger?
Kjenner du noen som trenger høreapparat eller som er nesten døv på det ene øret?

De fleste av oss, kjenner noen med nedsatt funksjonsevne. Hadde du godtatt at en du kjenner hadde blitt diskriminert mobbet og nektet skolegang pga dette? Hadde du vært en passiv tilskuer til dette eller ønsket å gjøre noe med saken? Årets od prosjekt handler om nettopp dette for man skal ikke tåle så inderlig den urett som ikke rammer en selv.

 

Årets prosjekt

Som beskrevet i innledningen er funksjonsnedsettelser noe som finnes overalt, og de fleste av oss kjenner noen som har det. Til og med i velferdsstaten Norge møter funksjonshemmede fordommer og hindringer. Gang dette med 10, så har du forholdene i prosjektlandene til OD 2009. I Malawi, Mosambik, Sør-Afrika og Uganda får ni av ti med funksjonsnedsettelser aldri gå på skole. De blir sett på som dumme, uintelligente og som en byrde for samfunnet. Det har Operasjon dagsverk i samarbeid med Atlas alliansen og deg tenkt å gjøre noe med. 29 oktober er OD- dagen der over 1000 norske elever skal gi en dag av sin utdannelse for å hjelpe disse ungdommene i Sør-Afrika.  For utdannelse er vel en rett? Selvtillit og like muligheter er vel noe alle har rett på? Og alle har vel rett til å realisere seg selv på en eller annen måte?

Leder av Operasjon dagsverk

 

OD og Ambisjoner

Operasjon dagsverk så sitt lys i 1964, og er i dag en velfungerende organisasjon som hvert år velger en organisasjon som de vil samarbeide med om et prosjekt som blir valgt på elevtinget. Operasjon dagsverk jobber for barn og unge i sør. Prosjektene er alltid lokalisert i enten Asia, Afrika, sør- og sentral Amerika. Målet til operasjon dagsverk er at unge mennesker og jenter skal få lik rett til opplæring.

 

 

http://g.api.no/obscura/www.moss-
dagblad.no/m/02485/1237316284000_Bilde_3_Ingvild_Au_2485039m.jpg
http://od.no/

Ett vakkert stykke Tsjekkia

Eilert Sundts matematikklærer - Jarmila Oftedahl

I forbindelse med Operasjon dagsverk har vi hatt et intervju med Jarmila Oftedahl som underviser i matematikk på Eilert Sundt videregående skole. Jarmila flyttet fra Tsjekkia til Norge for 27 år siden, og bosatte seg i Norges sørligste del, Vanse.

Vi avtalte et møte med Jarmila i aulaen for å spørre henne om forskjellige spørsmål knyttet til hjemlandet hennes. Hun svarte klart på alt vi lurte på. Er du interessert i å høre Jarmila fortelle litt fra hjemlandet sitt, og historien fra da hun kom til Norge?

Hør på intervjuet HER

Av Veronica Rørvik og Daria Efimkina

Hvem er hemma?

Av Mona Sundt og Silje Veronica Eriksson

”Når du er funksjonshemmet ser folk på deg som en tom bøtte. En ubrukelig ting. De forventer at du tigger,” – Dickson fra Malawi som mistet foten i en bilulykke.

Historien bak Operasjon dagsverk

Operasjon dagsverk er en organisasjon underlagt Elevorganisasjonen. I 1964 på Elevorganisasjonens elevting, kom en elev opp på talerstolen og holdt et veldig engasjert innlegg der han sa: ”i mange år har vi jobbet for å forbedre den norske skolen. Nå er det på tide at norske elever begynner å se utover landegrensene og hjelper ungdom i andre land.”  Så siden 1964 har norske elever gitt en dag av sin utdanning i solidaritet med elever i andre land.

 

Elevtinget 2009 når kunnskapsministeren hadde holdt tale for oss.

Hva er OD?

Operasjon dagsverk er en solidaritet aksjon, ikke veldedighet. Det vil si at vi hjelper dem til selvhjelp ved å jobbe inn penger til en annen samarbeidsorganisasjon som fremmer viktige verdier som kunnskap, holdningsskapende arbeid og tilrettelegging. Operasjon dagsverk dekker kun ting som omhandler kunnskap, man har visse kriterier for hvilke prosjekter man ønsker å støtte. Prosjektene velges hvert år på Elevtinget, ved en uravstemning. I forkant av avstemningen kommer de forskjellige organisasjonene og holder en appell til elevene, der de forklarer hva de ønsker å gjøre og hvorfor deres prosjekt er det beste. I år var det Atlas alliansen som kapret elevens stemmer.

 

 

Årets prosjekt

SE FILM OM ÅRETS PROSJEKT HER

Årets aksjon er som sagt støttet av Atlas alliansen som jobber for utdanningen til funksjonshemmede barn i Malawi, Mosambik, Sør-Afrika og Uganda. Ni av ti med funksjonsnedsettelse i det sørlige Afrika får aldri gå på skole. Dette er et stort hinder for egenutvikling, og inkludering i samfunnet. Holdningene rundt funksjonshemninger er svært negative, både her i Norge og i Afrika. De funksjonshemmede blir sett på som uintelligente og som en byrde for samfunnet. Derfor vil årets prosjekt handle mye om å skape holdninger. Målet er på mange måter at samfunn skal se styrkene og ikke svakhetene hos menneskene. I tillegg vil det bli jobbet mye med tilrettelegging av studieplasser, arbeidsplasser og i det offentlige rom. Det er en ond sirkel i Afrika. Fattigdom funksjonsnedsettelse – økt fattigdom. Malaria og meslinger som vi i Norge er vaksinert mot, er vanlige sykdommer i Afrika, som ofte gir funksjonsnedsettelser. Manglende kunnskap om sykdommer og vaksiner, og dårlig økonomi gjør at man ofte får varige nedsettelser av disse sykdommene. F. eks polio som uten behandlingen kan gi varige lammelser.

Er denne gutten ubrukelig?

 Nei, han er ikke ubrukelig. Han har evnen til å lære, han har evnen til å gi av seg selv og han har evnen til å yte. Han er en ressurs for samfunnet, men da må ting tilrettelegges bedre og holdninger rundt funksjonsnedsettelse må endres! Jobb folkens, støtt årets OD-prosjekt. Det er virkelig verdt det, for ingen er ubrukelige. Ingen.

Kildehenvisninger

http://www.od.no/OD_2009/_rets_tematikk/index.html

http://pub.elev.no/wshow.aspx?a=49

http://fosselev.files.wordpress.com/2009/05/dfj.jpg?w=185&h=279

http://www.snoball.no/od-podkast/

http://www.od.no/noop/client/images/cache/1035-hvem%2520er%2520hemma%2520logo_613×306.5.jpg

Hey! Teacher, leave them kids alone!

Har du noen gang strøket i et fag, uten å få en skriftlig advarsel om dette på forhånd?
Har du noen gang fått beskjed om at du har 15 % fravær i et fag og at dette er uakseptabelt, at du snart ikke kan få karakter i faget?
Har du noen gang følt deg urettferdig behandlet av læreren?
Her er løsning;

Elevorganisasjonen i Vest- Agder, Aust- Agder og Telemark skal avholde et supert rettighetsseminar den 9. – 11. Oktober på en av de fineste skolene i Kr.sand. Vi prøver å få Tangen, hvis ikke så skal vi låne Vågsbygd.
Dette blir en fantastisk helg med masse nye mennesker fra flere fylker, med søte gutter og jenter, med faglig innputt og mye sosialt.

Dette er en helg du burde delta på. Alt er helt gratis, reisen inn, maten er dekket, absolutt er fikset slik at akkurat DU skal få en super helg.
For påmelding ring eller send melding til fylkeslederen i Vest- Agder, Margot. Nummeret hennes er ; 48263872

Nytt år, nye muligheter!

Av Melissa Langeland og bente Sundt 

Etter mye om og men klarte vi å finne et intervjuobjekt. Kamilla Salvesen, som er tidligere leder av elevrådet på Lista Ungdomsskole. Vi avtalte å møtes ved trappen utenfor lesehemsen og Kamilla møtte opp på slaget. En litt sjenert jente kom gående mot oss ned Eilert trappa. Hun smiler bredt og hilser på oss.

Først og fremst, hvorfor valgte du Eilert Sund VGS?

Jeg valgte Eilert, delvis fordi jeg ikke er sikker på hva jeg skal bli. Jeg ombestemmer meg hele tiden, så jeg tenkte at Eilert passer bra for meg. En annen grunn var at alle mine nærmeste venner også skulle gå på Eilert.

Videre forteller hun at inntrykket hennes av Eilert så langt har vært positivt. – jeg kom i en klasse med veldig godt klassemiljø. Vennene mine fra ungdomsskolen går også i min klasse, så derfor trengte jeg ikke å bytte. Ingen på trinnet byttet klasse.

”Første skoledag var egentlig ikke så skremmende eller stressende som jeg hadde forventet. Men jeg var spent og litt nervøs så klart. Spesielt da jeg fikk se hvor mange folk det var i aulaen. ”

Vi ber Kamilla om å fortelle litt om kontrastene mellom Lista Ungdomsskole og Eilert Sundt VGS. Hun svarer at det først og fremst er forskjell på standarden på de forskjellige skolene. ”Eilert har en mye bedre standard, men så er den jo nyere også da.” Hun merker også at læringen er mer selvstendig. ”På ungdomsskolen ble vi for eksempel bedt om å ta notater av det som ble skrevet på tavla. Her er det opp til hver enkelt om de gidder eller ikke.”

Kamilla forteller oss videre at hun egentlig ikke har noen yndlingsfag, men hvis hun var nødt til å plukke ut to, så måtte det bli engelsk og gym.

Hva var mest spennende med lede elevrådet på LUS?

”Jeg vil ikke si at det var så spennende. Det var mest gøy. Spesielt det å holde på med og arrangere ballet vi hadde. Vi gikk jo faktisk i overskudd og folk sa at det var det beste ballet vi hadde hatt på lenge.”

Kom dere gjennom med noen saker?

”Nei, egentlig ikke. Hver gang jeg gikk med saker til rektor, svarte han bare at vi ikke hadde så mye penger til overs på grunn at utbyggingsprosjektet. Elevene måtte til og med samle inn penger selv for å få råd til den årlige skituren!”

Kamilla forteller at hun ikke har tenkt til ”å stille til valg” som elevrådsrepresentant. ”Mange sier jeg burde, men jeg har ikke så lyst.”

Eilert er kjent for det såkalte ”motepresset”. Vil du si at du har merket noe til det?

Jeg ser at det er mange som kler seg bra, men likevel er det mange som vaser rundt i joggebukser. Før jeg begynte her, så jeg jo på folk at de kledde seg forskjellig og sånt. Så svaret er nei, egentlig.  Jeg personlig bryr meg om mote, men ikke sånn veldig når jeg skal på skolen. Jeg bruker maks. 15 minutter foran speilet!

Til slutt; Hva er dine planer for fremtiden?

Det eneste jeg er sikker på er at jeg har lyst til å gå andre året i USA. Ellers har jeg ikke peiling på hva jeg skal bli eller hvor jeg skal bo. Men altså, jeg har litt lyst til å jobbe med mennesker da.

Og med dette sagt tok vi farvel med Kamilla. Som vi sannsynligvis vil passere flere ganger i en av Eilerts mange korridorer og trapper fremover.

Fra Chipshop til Knøtten og Kro

Robin Hood staten Nottingham savner den sprudlende, blide jenta som har kommet tilbake til Norge og sin gamle skole. Johanne Teresie Noddeland (17) tar sin tid til å fortelle meg om sin opplevelse i England.

Aulaen er tom og bord og stoler står klare for å bli varmet opp av bakene våres. Johanne og meg begynner med intervjuet.

Mansfield, Nottinghamshire i England, var plassen Johanne ble plassert på for å bo og gå på skole. Johanne kom inn på kun en skole men pga de fagene hun skulle ha måtte hun gå på 3 forskjellige skoler. Heldigvis for henne fikk hun gratis buss hun kunne kjøre rundt i og kose seg med musikk i ørene mens andre elever strevde med sine timer. Johanne påpeker at ungdommene på skolen hun ble plassert på ikke var fullt så imøtekommende og i den første timen hadde en av lærerne hennes skjelt henne ut fordi hun ikke hadde gjort historie leksene som var å skrive en stil som hun ikke fikk beskjed om.

Johanne himler med øynene og sier ”Uff, tror ikke hun skjønte at jeg var fra utlandet engang!”
Etter hvert ble hun kjent med noen elever på den college’en hun måtte gå på for å studere et av fagene hennes. Hun ble god venn med dem og glemte de andre elevene på Manor school som var uinteresserte i å få en ny venn.

De største forskjellene fra de engelske skolene og Eilert var at i England slapp skolene fellesfag fra og med 2.vgs og de måtte gå med uniformer fram til slutten av 1.vgs. Så Johanne var veldig heldig å kunne sleppe og gå med stygge uniformer for et helt år. Karaktersystemet i England er ganske lik til den i USA, karakterene går fra A til å være den beste og U til å være stryk.

Johanne forteller at hun hadde fire fag da hun gikk på skolen der borte, dette tilsvarte da ca 20 timer i uka.

Johanne kom tilbake til fedrelandet for litt over to måneder siden og hun prater om hvordan det var å komme tilbake. Hun sier at det var rart i begynnelsen, siden alle rundt henne pratet norsk og hun følte hun bare var hjemme på ferie. Etter hvert kom tankene om at hun ”ikke skal tilbake eller bo hos vertsfamilien” igjen, men det var også deilig å komme tilbake til store hus. Og hun sier det var godt å ha masse plass igjen siden huset i England var knøttlite.

Da hun møtte opp på Eilert til skole start følte hun det var annerledes å komme tilbake til alle vennene og komme tilbake til det samme gamle, selv om hun føler at hun har forandret seg selv.

”Hva var det første du tenkte når du kom tilbake til din gamle skole?” spør jeg og ser på henne. Jeg kan se hun tenker på hva hun skal svare og etter en stund ser hun opp på meg og sier at det hun tenkte på hadde vært at det skulle bli deilig og bare gå på en skole, og bare måtte ta en buss til og fra skolen. Også skal det bli gøy å være med gamle og nye venner.  Men så sier hun at det allerførste hun tenkte var nok: ”Hjelp, her var det mange elever jeg aldri har møtt før!”

Ved siden av de mange elevene hun så på skolen, så er hun kjempe fornøyd med fagene hun fikk. Fra det første så ville hun helst ikke ha media siden hun ikke var informert hva det innebære, men hun er veldig glad hun fikk det allikevel. Skolen er hun veldig fornøyd med, nye fjes i klassen hennes som hun kan bli kjent med og folk hun kjente fra før.

Å komme tilbake til Norge og norsk skole var veldig uvant for henne i begynnelsen, hun fikk tanker som ”Jeg skal ikke tilbake eller bo hos verts familien”. Det som var veldig positiv, var å komme tilbake til stort hus og ha masse plass siden huset i England var knøttliten. Hun ser på meg og smiler og sier ”Det er kjempe deilig å kunne snakke norsk igjen men jeg har hatt noen problemer med å huske på noen norske ord.” Jeg ler og spør om hun blander inn mange engelske ord når hun snakker, hun svarer ”Haha, ja!”

Jeg kom på en vanskelig spørsmål og spurte om hun hadde forandret seg. Hun ser tvilende på meg og tar en stund til hun svarer. Til slutt kommer hun på at hun har begynt å snakke bredt Arendals dialekt siden hun snakket kun med foreldrene sine på telefonen når hun bodde i England, men heldigvis varte det ikke lenge. Hun er blitt bevisst på hvordan hun kan oppdra sine barn i fremtiden takket være psykologi timene hun hadde og at hun bodde hos en familie som hadde to små barn.

Etter at hun er ferdig å fortelle meg litt om hvordan dette var spør jeg henne om hun kan fortelle meg om et godt minne fra hun var utvekslings student som hun kan dele med oss andre.

Hun smiler bredt og sier ”Tja, det er så mange!” Men etter at hun har tenkt litt, forteller hun om en tur hun var på med utvekslings organisasjon EF og andre utvekslings studenter til London. Hun forteller at hun ble kjent med mange andre studenter fra blant annet Costa Rica, Venezuela, Kina, Australia, Canada og Sveits. På denne turen hadde hun også muligheten til å bli kjent i Londons gater siden hun var der i 5 dager. EF klarte å gjøre turen gøy for dem alle ved å legge inn akkurat nok obligatoriske møter der de gikk på for eksempel Madam Tussaud og Planet Hollywood. Hun fikk også dele historier med de andre om vertsfamiliene og fikk vite litt mer om den Engelske kulturen.

Eilerts kjente blogg fjes

 

Jeg har avtalt et møte med Tina Lorraine Engen, en av blogg.no mest kjente bloggere. Bloggen hennes har flere ganger vært høyt oppe på topp listen.  Nå har hun begynt på påbygg her etter å ha gått på skole både i Kvinesdal og Kvås.

 Mange Eilert elever leser bloggen hennes og er nysgjerrige når hun vandrer rundt i gangene her. På www.LORRAINE.blogg.no legger hun ofte ut om dagene sine på godt og vondt, og synes det er merkelig å begynne på en skole der mange elever kjenner henne igjen, men hun vet ingenting om dem.

 Men etter dette intervjuet vet dere forhåpentligvis enda mer.

Hun kommer ned den lange endeløse Eilert trappen med et smil, og vi setter oss ned ved bordet i aulaen klar til å begynne intervjuet.

 

Hvilke forventninger hadde du første skoledag til Eilert Sundt? Og hvorfor Eilert?

Førsteskole dag hadde jeg veldig vondt i magen og jeg skalv i beinene nedover trappen. Jeg var så nervøs og det var folk overalt. Men det var virkelig ikke så galt, de nye klassekameratene var snille og jeg visste hvem de fleste var fra før.

Jeg valgte Eilert Sundt for det var den nærmeste plassen å gå på påbygg, og jeg hadde mange venner her. Jeg viste påbygg ville bli vanskelig så jeg grudde meg litt, men også fordi det er så utrolig mange trapper her. Mange elever sier at det blir som du gjør det til, så jeg prøver i hvert fall å innbille meg at jeg er forberedt.  Mitt forhold til skole er greit i seg selv, men jeg synes det kan bli veldig tungt til tider. Det er ikke noe jeg gleder meg til å gjøre hver dag, men jeg prøver mitt beste.

I fjor var du russ i Kvinesdal, i år er du jammen russ igjen – hva tenker du om dette?

Dette året kommer jeg i hvert fall til å drikke! Har bare drukket en gang på 15 måneder og jeg tror virkelig det blir mye bedre å være russ i år, for kullet er mye større og gøyere. Merker også at miljøet her er veldig greit og jeg har fått et inntrykk av at alle er med alle.

Etter å ha gått på 3 forskjellige videregående – hvilken er best?

 Det beste var helt klart Kvås på første året. Der var det internat, så vi sov der og bodde med hverandre. Vi var kun 46 på hele skolen, så alle var med hverandre hele tiden.

Er du redd for svineinfluensa – eller tenker du ikke over det i det hele tatt?  Var veldig skeptisk i begynnelsen. Men hører at det er som vanelig influensa, det eneste som er ekkelt med det er at det har noe med svin å gjøre.

Pleier du å blogge mye på skolen? Vil helst si nei, men det kommer helt ann på om jeg har fritime eller ikke og om det er mye å gjøre. Men jeg prøver å vente til jeg kommer hjem så det ikke går utover skolen.

En sjelden ting i ranselen? Jeg må alltid ha med meg et par sokker, føler bare jeg trenger det hvis jeg på en eller annen måte blir våt på beina. Da er det veldig greit å ha.

Yndlingsfag /Hat fag? Jeg er absolutt ikke glad i matte! Yndlingsfaget mitt er vel ”sk”, et fag som handler om mennesker.

Matboksen innholder? Alltid en grov skjeve med Nugatti!

Første du gjør etter skolen? Først skifter jeg klær, så må jeg få med meg ”Home and away”, etter det spiser jeg og setter meg ned med bloggen min.

 

Hvor vil du være om 5 år? Håper på å få en jobb, et hus, og selvfølgelig en hund! Må få meg en hund. Barn tar vi på sikt, sier hun og ler.

Men har enda ikke laget noen planer, så vi får se.