Melissa og Johanne Intervjuer Lærer Birger Opsahl om OD-DAGEN
Enjoy!
Av Bente, Melissa og Trine.
Idag er tiende klasse på besøk, for å finne ut om Eilert er den rette skolen for dem. Av den grunn vandret vi rundt i Eilerts mange ganger på leting etter tiende klassinger. Vi fant omsider noen frivilige som kunne tenke seg å komme i skoleavisa.
Hva er ditt første inntrykk av Eilert?¨
Alette, 15 år:
Jeg har fått et bra inntrykk av Eilert så langt. Spesielt på grunn av det store, fine skolebygget. Jeg tror nok at jeg kommer til å begynne her på grunn av alle mulighetene.
Kristine, 14 år:
Så langt bare positivt, dette virker jo som en fin skole. Tror nok jeg kommer til å begynne her.
Steinar, 15 år:
Det første jeg la merke til var alle trappene, og på tross av dem tror jeg nok at dette er skolen for meg. Jeg vil begynne her for å få en høyere utdannelse av noen slag. Men vet enda ikke hva jeg skal bli, derfor tror jeg Eilert blir et bra valg.
Morten, 15 år:
Her er det greit også er det mange positive mennesker her. Jeg la spesielt merke til de endeløse trappene. Jeg har bestemt meg for å begynne her, mest fordi jeg ikke er sikker på hva jeg skal bli.
Bussen fra Lyngdal fra uvanlig full i dag. Trøtte, men spente 10- klassinger skulle nemlig besøke videregående i dag.
- Det er 35 tiende klassinger her i dag, fra både Farsund og Lyngdal. Dette er et samarbeid mellom ungdomsskolene og de videregående skolene, sier rektor ved eilert sundt, Øystein Sødal.
Alle 10. klassingene fra Lyngdal og Farsund var samlet i Aulaen der de ble fordelt inn i de forskjellige klassene.
I både 9 og 10 klasse skal elevene velge en videregående skole og en linje de vil prøve seg på. Dette er 2 året med denne ordningen, og kom inn med kunnskapsløftet for å forhindre drop- out. 1 av 3 i den norske skolen bytter linje, og fullfører ikke den videregående skolen, de blir da lengre i systemet. I et forsøk på å forhindre dette har man innført utdanningsvalg over hele landet.
Mona og jeg snappet opp en 10. Klassing fra Farsund ungdomsskole og en 1. Klassing som allerede går her på skolen. Vi snakket litt med dem om deres tanker angående denne dagen, og tanker om videre skolevalg og andre mer eller mindre relevante ting.
Glenn (15) fra Farsund ungdomsskolen var både spent og litt nervøs i dag. – Ja, jeg var jo litt nervøs! Men det går bra, da. Til neste år vil jeg gå på studiespesialisering her på Eilert fordi jeg ikke vet hva jeg vil bli. Da blir det litt dumt å gå yrkesfag.
Glenn (15) fra Farsund syns det er flott med en annerledes skoledag.
På spørsmål om han hadde gledet seg til dagen, nikket han og smilte. Han skal være i klassen til Sabrina (snart 16) i hele dag.
Hun går studiespesialisering fordi hun ikke vet hva hun vil gå etter vgs. – Er jo greit å ha flere valgmuligheter etter videregående. Forhåpentligvis finner jeg ut hva jeg vil i løpet av disse tre årene. Tror jeg skal ta realfag til neste år.
Det er ingenting å utsette på velkomsten 10. klassingene fikk her på Eilert!
Av Melissa Langeland og Linn Marita Andreassen
Han har norsk statsborgerskap og snakker stavangerdialekt. Men likevel er morsmålet hans engelsk. Daniel har bodd halve livet sitt i Australia.
"Dere må få med et Peace bilde, det er liksom litt meg” sier en entusiastisk Daniel.
Familien som den gang telte seks stykker flyttet til Townsville, Australia da han var et halvt år gammel. Daniels mor studerte psykologi ved James Cook University.
Vi begynner intervjuet med å spørre om hvordan livet i australia var. Daniel svarer at det var veldig annerledes. “Man kan sammenligne Queensland med Florida. Bortsett fra at nummeret på ville og farlige dyr er større. Man måtte for eksempel sjekke skoene for skorpioner hver gang man skulle ta dem på seg. Og siden ni av ti, av verdens giftigste slanger befinner seg i Australia, kunne man heller ikke løpe steder hvor det var høyt gress.”
”En gang da jeg stod og pusset tennene, hørte jeg en merkelig lyd som kom fra under vasken. Lyden viste seg å komme fra en slange! Vi hadde også besøk av en tarantell på badet en gang.”
Familien snakket norsk hjemme og engelsk ute. Men her i Norge er det omvendt. Daniel henviser til de språklige forskjellene ved å forklare at han selv ikke har australsk aksent, og at det slettes ikke er forventet i det flerkulturelle samfunnet han bodde i. Et vidt aspekt av dialekter akkompagnert av nære vennskap med lokale aborginere dannet et unikt grunnlag for toleranse og forståelse forteller Harbakk med et smil. ”Å være annerledes ble ikke forbundet med negativitet.”
Kanskje det er nettopp derfor kameratene i Norge anser ham for å være for høflig, Daniel tar det som en selvfølge å beklage dersom han dytter bort i noen i tillegg til å være hyggelig mot fremmede på gata.
Når vi spør om forskjellene på skolesystemet her og i Townsville forklarer han at de er store. I Australia gikk han på privatskole og det var viktig å være høflige mot autoritetspersoner. De gikk i skoleuniform hver dag, noe Daniel syntes var fint ettersom det likestilte elevene og ikke skapte unødvendige konflikter. Ut i fra de 1000 elevene han gikk på skole med ble han en gang utvalgt til ”Aussie of the month” på grunnlag av høflig og pliktoppfyllende atferd i tillegg til å generelt være hyggelig mot elever og lærere.
I løpet av skoledagen som varte fra ca 09.00 til 15.00 var det også mulighet for å kjøpe mat i kantina, bl.a. hamburgere for en dollar. Etter skolen dro kameratene hjem til hverandre og spilte ”Aussie football”, en sport som har likhetstrekk til Amerikansk Fotball minus store drakter og utbredte spilleregler.
Daniel mimrer tilbake fra hjemmet i Australia og beskriver et botanisk mangfold der de hadde både mangotre, stjernefrukttre og chillitre i hagen. Han begynner å fortelle en historie om da han var uheldig å sprøytet chilli i øynene når vi blir avbrutt.
”Hei, jeg kommer fra Sosialistisk Ungdom, og vi skal starte opp et lokallag her. I den forbindelsen lurte jeg på om.. “Forvirret ser vi opp og blikket faller på en gjennomsnittlig utseende kvinne med kommunegrått hår og et engasjement som grenset til det fanatiske.
Etter noen smertelige minutter avbryter intervjuobjektet henne med henvisninger til blått parti og hun drar slukøret videre.
Daniel fortsetter og forteller om opplevelsene ved verdenskjente ”Great Barrier Reef” der han snorklet blant utallige fargerike fisker og planter. ”Det har jeg lyst til å gjøre igjen”, sier han med drømmende blikk.
Etter skildringer om slanger, bambustrær, skoleuniform, flerkulturelle vennskap og evig solskinn ser vi oss nødt til å avslutte intervjuet og strekker frem handa til avskjed, da Daniel avbryter oss; ”jeg tror ikke jeg fikk navnet deres.” Rødmende og lattermilde introduserer vi oss og mumler noe om pinlig uprofesjonellhet. Vi unnskylder oss med at vi enda er ved begynnelsen av lærestadiet og skiller smilende lag.
- Skrevet av Inger-Lise Førland Utland og Mia Malin
Daria flyttet fra Russland til Norge. Et helt nytt land med nye regler, nye folk, og et helt nytt språk. Hun flyttet til Norge for omtrent 2 år siden og snakker svært godt norsk til å ha bodd her i kun 2 år. Det første inntrykket de fleste fikk av Daria på ungdomsskolen var at hun var ei smilende og koselig jente. Dette inntrykket ser hun ut til å leve opp til enda. Dette er første gangen vi har fått tatt en ordentlig prat med Daria om bakgrunnen hennes og hvor hun kommer fra noe hun deler med oss med et smil.
Vi begynte intervjuet med å spørre Daria om hvilket inntrykk hun fikk av Norge og hvordan hun oppfattet nordmenn generelt. Daria ser tenkende på oss og svarer at det som gjorde mest inntrykk var den norske natur, og alle fjellene. Hun fortalte videre at byene i Norge er veldig forskjellige i forhold til hvordan byene i Russland er. I Norge mener hun vi har mange små byer, mens i Russland har de flest store byer. Hun er usikker på hva hun skal si om hvordan hun oppfattet nordmenn men hun fortalte at hun fikk en del lange blikk i gangene. Hun kunne merke at nordmenn er skeptiske til nye folk, særlig utlendinger. Men at det gikk fort over så fort hun fikk sjansen til å bli kjent med folk.
Med tanke på at Daria er utlending og kom til Norge med Russisk språk og bakgrunn, spurte vi henne om hun hadde fått tilrettelagt språk, eller hadde hatt noen form for undervisning?
Daria fortalte oss at for 6 år besøkte hun sin søster her i Norge og kjøpte med seg bøker av forskjellige sorter på Norsk og studerte alt hun kan av norsk på egenhånd i Russland. 4 år etter giftet moren til Daria seg med en nordmann, som også var grunnen til at Daria flyttet til Norge og begynte på Norsk skole.
Mens vi har Daria med oss spør vi henne om hovedforskjellene på skolesystemet Norge og det de har i Russland.
Daria svarer at skolen i Russland er i stor grad mye vanskeligere enn det den er i Norge, som for eksempel i matematikk. Den matten som vi har nå på videregående skole lærte jeg i 7 klasse i Russland. En av de største forskjellene er at i Russland begynner vi rett på universitet etter ungdomsskolen mens her i Norge går vi på videregårende før universitetet. Vi har altså ikke Videregående i Russland som betyr at jeg har lært en del av det vi går igjennom nå på ungdomsskolen, på ungdomsskolen i Russland.
Hva er framtidsplanene dine?
Daria svarer at hun har lyst til å studere design og interiør etter videregående, men om det blir i Norge eller Russland vet hun ikke enda. Hun forteller oss også at hun har kjæreste og bestemor i Russland, noe som virker inn på valget når hun skal velge videre.
Er det du noe syns burde være annerledes ved Norge?
Hun smiler og svarer at hun skulle ønske Nordmenn var mer utadvendte. Hun legger også til at hun hadde gjerne likt og sett at det var mer liv rundt. Hun flyttet trossalt fra byen Rjazan til ei lita bygd som Lyngdal.
Hvorfor gidde å jobbe på OD- dagen?
Den 29. Oktober 2009 er det nok en gang dags for operasjon dagsverk. Dette er dagen ungdommen tar seg arbeid for å hjelpe andre mennesker i verden som ikke er like godt stillet som oss her i Norge. Aksjonen er regnet som Norges største solidaritetsaksjon i for ungdom i Norge. Aksjonen har siden 1964 samlet inn nærmere en mrd. NOK
Hvert år arrangeres solidaritetsaksjonen operasjon dagsverk. Det hele går ut på at norsk ungdom ofrer en hel skoledag for å samle inn penger til mennesker som ikke er like godt stilt som oss her i vesten. Ungdommene tar seg arbeid mens inntektene går direkte til aksjonen, og det formålet som er bestemt for det gjeldende året.
Aksjonens grunntanker og formål
Selve tanken om operasjon dagsverk ble fremmet for allmennheten i 1964. Det var en ung mann som trådte opp på talerstolen i og sa at det var på tide at norsk ungdom så ut i verden. Han mente at når man så ut i verden på de menneskene som faktisk ikke hadde mulighet for skolegang, så ble det for dumt og bare jobbe for seg selv og sin egen skolehverdag. Han mente nor måtte gjøres. Aksjonen ble ikke arrangert i 1965 og 66, men har holdt på hvert eneste år siden 1967. Mye av hensikten bak aksjonen er at det skal være studenter/ skoleelever som skal jobbe for studenter/skoleelever i andre land, og nettopp derfor drives aksjonen av studenter i Norge.
Pengene man får inn til aksjonen først og fremst skal tilkomme studenter og elever. Det er på ingen måte noen aksjon som skal gå til religiøse eller politiske formål. Som organisasjonen så fint skriver det på sine nettsider
”Operasjon Dagsverk er en aksjon for, med og av ungdom som hvert år engasjerer ungdom, og gir de muligheten til å jobbe en dag i solidaritet med ungdom i sør”
Årets formål
Operasjon dagsverk har jobbet for mange forskjellige typer prosjekter siden sekstitallet. I 2008 jobbet man blant annet for at fattige jenter i Bangladesh skulle få muligheten til utdanning og opplæring i et fag, eller yrke slik at man faktisk kan overleve uten og gifte seg i ung alder eller faktisk gå så langt som og prostituere seg. Dersom man går tilbake til året 1964 jobbet man for å bygge opp skoler og klasserom som hadde blitt ødelagt som følger av den syv og et halvt år lange frigjøringskrigen i Peru.
Årets aksjon(video) går til funksjonshemmede ungdom i fire afrikanske land(Malawi, Mosambik, Sør- Afrika og Uganda). Dette fører igjen til at men ikke kan arbeide, ei heller gå på skole. Dette fører igjen til at man ikke klarer å forsørge seg selv. I Afrika er det slik at dersom man har nedsatt funksjonsevne har er man ubrukelig. Man er på det stadiet Norge var i 1950 hvor slike menneskene bare skulle gjemmes bort. Årets aksjon arbeider derfor for å hjelpe disse menneskene slik at de skal få muligheten til og kunne leve et verdig liv.
Ubrukelige mennesker?
I Norge har man et brukbart system i forhold til funksjonshemmede. Man har blant annet noe som kalles for attføringsbedrifter. Dette er bedrifter hvor personer som lider av en eller annen funksjonshemming kan få retten til et noenlunde normalt liv tross funksjonshemmingen. I Vest Agder har man en god del av disse bedriftene. I Mandal har man en bedrift kalt IME verksted. Dette er en attføringsbedrift hvor alt arbeid er spesielt tilrettelagt det enkelte individ i forhold til hvilken funksjonshemming man lider av.
Det er på en måte litt av disse tankene man vil gjennomføre i Afrika. Man vil gjøre det mulig for funksjonshemmede og gå
på skole og få seg arbeid samt bygge steder hvor man kan treffes til sosiale aktiviteter. Bare det og kunne være med andre mennesker og komme seg ut blant folk kan være nok til at en funksjonshemmet får økt selvtillit og dermed får troen på seg selv at man kan utrette noe. Noe som er viktig for disse menneskene er at de ikke skal behandles som om de er funksjonshemmede, de vil behandles som vanlige mennesker, det er vel det man kan kalle likestilling? Man kan tenke seg selv dersom man får et svar fra skolen at ”nei vi vil ikke ha deg her, du er en skam for skolen, gå hjem og gjem deg, du duger ikke til noe”. Jeg vil tro at ethvert oppegående menneske ville følt seg ganske nedbrutt av en slik beskjed. Men det er nettopp det OD-09 vil forandre, og det er det vi skal jobbe for den 29. Oktober!
Internasjonal uke
OD ønsker og drive internasjonalisert undervisning, dette foregår på den måten at skoler som deltar på OD får tilsendt materiell som omhandler årets formål. Det være seg temahefter med mange gode artikler om årets prosjekt samt tidligere års prosjekter. Det vi har sett av internasjonal uke på Eilert Sundt vgs. er en film om årets prosjekt, og man har 
fått utdelt et temahefte. For å være ærlig synes jeg til nå at dette har vært noe labert i forhold til hva od.no legger i internasjonal uke.
Frivillig
Selv om det alltid har vært frivillig og delta på operasjon dagsverk håper man selvfølgelig så mange som mulig vil gå ut og gjøre en innsats. Det hjelper virkelig. God aksjon folkens!
|
Appell
Kjenner du noen med nedsatt funksjonsevne?
Kjenner du noen som sitter i rullestol eller har fysiske begrensninger?
Kjenner du noen som trenger høreapparat eller som er nesten døv på det ene øret?
De fleste av oss, kjenner noen med nedsatt funksjonsevne. Hadde du godtatt at en du kjenner hadde blitt diskriminert mobbet og nektet skolegang pga dette? Hadde du vært en passiv tilskuer til dette eller ønsket å gjøre noe med saken? Årets od prosjekt handler om nettopp dette for man skal ikke tåle så inderlig den urett som ikke rammer en selv.
Årets prosjekt
Som beskrevet i innledningen er funksjonsnedsettelser noe som finnes overalt, og de fleste av oss kjenner noen som har det. Til og med i velferdsstaten Norge møter funksjonshemmede fordommer og hindringer. Gang dette med 10, så har du forholdene i prosjektlandene til OD 2009. I Malawi, Mosambik, Sør-Afrika og Uganda får ni av ti med funksjonsnedsettelser aldri gå på skole. De blir sett på som dumme, uintelligente og som en byrde for samfunnet. Det har Operasjon dagsverk i samarbeid med Atlas alliansen og deg tenkt å gjøre noe med. 29 oktober er OD- dagen der over 1000 norske elever skal gi en dag av sin utdannelse for å hjelpe disse ungdommene i Sør-Afrika. For utdannelse er vel en rett? Selvtillit og like muligheter er vel noe alle har rett på? Og alle har vel rett til å realisere seg selv på en eller annen måte?
Leder av Operasjon dagsverk
OD og Ambisjoner
Operasjon dagsverk så sitt lys i 1964, og er i dag en velfungerende organisasjon som hvert år velger en organisasjon som de vil samarbeide med om et prosjekt som blir valgt på elevtinget. Operasjon dagsverk jobber for barn og unge i sør. Prosjektene er alltid lokalisert i enten Asia, Afrika, sør- og sentral Amerika. Målet til operasjon dagsverk er at unge mennesker og jenter skal få lik rett til opplæring.
http://g.api.no/obscura/www.moss-
dagblad.no/m/02485/1237316284000_Bilde_3_Ingvild_Au_2485039m.jpg
http://od.no/
Eilert Sundts matematikklærer - Jarmila Oftedahl
I forbindelse med Operasjon dagsverk har vi hatt et intervju med Jarmila Oftedahl som underviser i matematikk på Eilert Sundt videregående skole. Jarmila flyttet fra Tsjekkia til Norge for 27 år siden, og bosatte seg i Norges sørligste del, Vanse.
Vi avtalte et møte med Jarmila i aulaen for å spørre henne om forskjellige spørsmål knyttet til hjemlandet hennes. Hun svarte klart på alt vi lurte på. Er du interessert i å høre Jarmila fortelle litt fra hjemlandet sitt, og historien fra da hun kom til Norge?
Hør på intervjuet HER
Av Veronica Rørvik og Daria Efimkina
Av Mona Sundt og Silje Veronica Eriksson
”Når du er funksjonshemmet ser folk på deg som en tom bøtte. En ubrukelig ting. De forventer at du tigger,” – Dickson fra Malawi som mistet foten i en bilulykke.
Historien bak Operasjon dagsverk
Operasjon dagsverk er en organisasjon underlagt Elevorganisasjonen. I 1964 på Elevorganisasjonens elevting, kom en elev opp på talerstolen og holdt et veldig engasjert innlegg der han sa: ”i mange år har vi jobbet for å forbedre den norske skolen. Nå er det på tide at norske elever begynner å se utover landegrensene og hjelper ungdom i andre land.” Så siden 1964 har norske elever gitt en dag av sin utdanning i solidaritet med elever i andre land.
Elevtinget 2009 når kunnskapsministeren hadde holdt tale for oss.
Hva er OD?
Operasjon dagsverk er en solidaritet aksjon, ikke veldedighet. Det vil si at vi hjelper dem til selvhjelp ved å jobbe inn penger til en annen samarbeidsorganisasjon som fremmer viktige verdier som kunnskap, holdningsskapende arbeid og tilrettelegging. Operasjon dagsverk dekker kun ting som omhandler kunnskap, man har visse kriterier for hvilke prosjekter man ønsker å støtte. Prosjektene velges hvert år på Elevtinget, ved en uravstemning. I forkant av avstemningen kommer de forskjellige organisasjonene og holder en appell til elevene, der de forklarer hva de ønsker å gjøre og hvorfor deres prosjekt er det beste. I år var det Atlas alliansen som kapret elevens stemmer.
Årets prosjekt
Årets aksjon er som sagt støttet av Atlas alliansen som jobber for utdanningen til funksjonshemmede barn i Malawi, Mosambik, Sør-Afrika og Uganda. Ni av ti med funksjonsnedsettelse i det sørlige Afrika får aldri gå på skole. Dette er et stort hinder for egenutvikling, og inkludering i samfunnet. Holdningene rundt funksjonshemninger er svært negative, både her i Norge og i Afrika. De funksjonshemmede blir sett på som uintelligente og som en byrde for samfunnet. Derfor vil årets prosjekt handle mye om å skape holdninger. Målet er på mange måter at samfunn skal se styrkene og ikke svakhetene hos menneskene. I tillegg vil det bli jobbet mye med tilrettelegging av studieplasser, arbeidsplasser og i det offentlige rom. Det er en ond sirkel i Afrika. Fattigdom funksjonsnedsettelse – økt fattigdom. Malaria og meslinger som vi i Norge er vaksinert mot, er vanlige sykdommer i Afrika, som ofte gir funksjonsnedsettelser. Manglende kunnskap om sykdommer og vaksiner, og dårlig økonomi gjør at man ofte får varige nedsettelser av disse sykdommene. F. eks polio som uten behandlingen kan gi varige lammelser.
Er denne gutten ubrukelig?
Nei, han er ikke ubrukelig. Han har evnen til å lære, han har evnen til å gi av seg selv og han har evnen til å yte. Han er en ressurs for samfunnet, men da må ting tilrettelegges bedre og holdninger rundt funksjonsnedsettelse må endres! Jobb folkens, støtt årets OD-prosjekt. Det er virkelig verdt det, for ingen er ubrukelige. Ingen.
Kildehenvisninger
http://www.od.no/OD_2009/_rets_tematikk/index.html
http://pub.elev.no/wshow.aspx?a=49
http://fosselev.files.wordpress.com/2009/05/dfj.jpg?w=185&h=279
http://www.snoball.no/od-podkast/
http://www.od.no/noop/client/images/cache/1035-hvem%2520er%2520hemma%2520logo_613×306.5.jpg
Har du noen gang strøket i et fag, uten å få en skriftlig advarsel om dette på forhånd?
Har du noen gang fått beskjed om at du har 15 % fravær i et fag og at dette er uakseptabelt, at du snart ikke kan få karakter i faget?
Har du noen gang følt deg urettferdig behandlet av læreren?
Her er løsning;
Elevorganisasjonen i Vest- Agder, Aust- Agder og Telemark skal avholde et supert rettighetsseminar den 9. – 11. Oktober på en av de fineste skolene i Kr.sand. Vi prøver å få Tangen, hvis ikke så skal vi låne Vågsbygd.
Dette blir en fantastisk helg med masse nye mennesker fra flere fylker, med søte gutter og jenter, med faglig innputt og mye sosialt.
Dette er en helg du burde delta på. Alt er helt gratis, reisen inn, maten er dekket, absolutt er fikset slik at akkurat DU skal få en super helg.
For påmelding ring eller send melding til fylkeslederen i Vest- Agder, Margot. Nummeret hennes er ; 48263872
