Barn får barn

Skrevet av Cecilie Brekne

Unge mødre er et tema som er veldig utbredt blant dagens ungdom. I de siste årene har det vært en stor økning av unge mødre i distriktet, og folk begynner å kalle dette for en ny trend.

Unge mødre

På kanal fem sendes det en serie som heter Unge mødre. Der kan vi se jenter i alderen 16-21 som enten er gravide, eller  som allerede har barn. Serien er populær, og det virker som folk liker denne typen for underholdning. Flere blir nysgjerrige på hvordan dette i grunnen fungerer, og hvilke ordninger de forskjellige mødrene har. Når man er i en alder av 16-21 så mangler det enda en del erfaringer innen familielivet, økonomi, utdannelse og andre viktige ting. De fleste mener dette bør være på plass før man kommer til det stadiet der man vurderer å få barn. Men så er det jo nettopp det at de fleste unge blir gravide med et uhell. Det er kun de få som planlegger barn så tidlig i livet, men det er noen som gjør det og.

Når man blir gravid i ung alder, og står mellom å beholde barnet eller å ta abort, så er det mange ting som skal vurderes. Man må ha en grei økonomi, man må tenke over skolegangen, og ikke minst om man er i stand til å ta seg av et barn. Men så er det uheldigvis noen andre ting som også spiller inn. De fleste er redd for reaksjonene til familie, venner og andre som er rundt og ikke minst fordommene som noen møter.

Dette diagrammet viser svangerskapsavbrudd i ulike aldersgrupper fra 1979, per 1000 kvinne.

Abortloven

I abortloven § 4 står det at begjæringen om svangerskapsavbrudd skal fremsettes av kvinnen selv. Er hun under 16 år, skal den eller de som har foreldre ansvaret eller vergen gis anledning til å uttale seg, men mindre særlige grunner taler mot det. Er kvinnen psykisk utviklingshemmet, skal hennes verge på tilsvarende måte gis anledning til å uttale seg.

Mange synes det er latterlig at noen andre enn deg selv skal få lov til å bestemme om du skal beholde ditt eget barn eller ikke. Men på samme tid så er det naturlig. Hvis du er under 16 så er du fortsatt et barn, og foreldrene dine har ansvaret, og har rett til å ta del i viktige valg som dette.

Denne tabellen viser aborter i Norge i 2009. Tallene viser antall per 1000 kvinner.

Amathea

En organisasjon som heter Amathea er startet opp for å hjelpe unge mødre med dette valget. De tilbyr informasjon og veiledning ved valg knyttet til svangerskap og abort. De har også samtaler underveis og etter fullførte svangerskap for å hjelpe deg som er gravid med veiledning og spørsmål. Alle tjenestene er også gratis og de har taushetsplikt alle som jobber der. Dette er en organisasjon som ikke så veldig mange vet om. De har lokaler i de største byene, men det er det. De som bor litt på utkanten har ikke hørt om denne organisasjonen, og det er litt synd.

Å søke hjelp i en slik organisasjon kan være god hjelp for en gravid tenåring som sliter med å ta det rette valget. Det er mye som skal tenkes gjennom og vurderes før et slikt valg skal føles rett og ta. Hvis man velger abort, er det flere som sliter med dette i ettertid. Det kan derfor være en god tanke å ha at man kan prate med noen som har peiling, og som kanskje har noen erfaringer innen dette.

 

Mammabloggere

Flere og flere mammaer velger å starte blogg når de er gravide, eller når de allerede har barn. Det har vært en stor  økning av mammabloggere den siste tiden, og flere av bloggene på topplisten til www.blogg.no er mammabloggere. Der skriver de om hverdagene sine, produkter de anbefaler, råd, osv. Her er det flere som titter innom, og der kan de dele erfaringer og opplevelse.

 

 

Støtteordninger

Det å ta ansvar for et barn i ung alder, krever ganske mye. Økonomi er en av mange ting som må være på plass. Når en får barn tidlig, så må man ofte sette utdanningen på vent for å sette barnet i første rekke. Siden man ikke har mulighet til å jobbe, så har man krav på støtte fra nav. Da kan man søke om forskjellige stønader som er tilpasset til situasjonen du er i. Alle mødre har rett til å få barnetrygd så lenge de har barn under 18 år. Andre stønader som kan være aktuelle er overgansstønad til enslig far/mor, stønad til barnepass og utdanningsstønad. Se www.nav.no for mer informasjon.

Katrine Frigstad er én av flere som mener at Nav er altfor dårlige til å opplyse unge mødre om forskjellige stønader de har krav på.

Seksualundervisning

Så lurer jo mange på hva som er årsaken til denne økningen av unge mødre i distriktet. Noen mener det er den nye trenden, andre mener det er for dårlig tilgang på prevensjon, for dårlig seksualundervisning i skolen og at ungdommen i dag rett og slett er uforsiktige.

Kanskje det rett og slett er på tide å prøve å forbedre seksualundervisningen i skolen. Ungdommer bør få vite hva konsekvensene kan være, og bli opplyst om dette i tidlig alder.  Kanskje denne økningen kan være pga. det er for vanskelig å få tak i prevensjon, eller at de rett og slett ikke tenker på det.

“Sex, Drugs & Rock ’n roll”

Henda i været og buksa på knærne, det er sommer og varmt ute. Årets høydepunkt nærmer seg. Det er nemmelig tid for festival. 

Hver sommer samles flere tusen ungdommer rundt forbi i landet for å nyte sommervarmen, høre live musikk og kanskje feste litt. Hovefestivalen(Norges største rockefestival med 72 000 besøkende i fjor, og tallet bare stiger med årene), Øyafestivalen og Norway Rock(lokalisert et par timer fra oss, i Kvinesdal) er eksempler på noen store og populære festivaler i Norge som trekker ungdommer.

 Men hva gjør egentlig ungdommene på slike festivaler? Jo da, musikken er hoved trekkplasteret, men for noen er det ikke musikken som står i hovedfokus. Det er øl-telt på øl-telt, alkohol i lange baner og Campingplasser så store som flyplasser. Jenter og gutter blandet på campingområdet omgitt av alkohol og andre slags midler kan skremme vette av den eldre generasjonen. Men hva gjør vel det? Vi har da alle hør om Woodstock festivalen på 70-tallet, noen vil vel heller kalle det for en stor orgie av marihuana, sex og musikk.  

Den typiske ”sex, drugs & rock ’ n roll” uttrykket, har kanskje blitt litt glemt de siste årene. Men prinsippet er der enda, bare i en mindre grad.

”Nei, konsert miljøet er absolutt ikke på vei ut . Ettersom det er så mye ulovlig nedlasting av musikk, tror jeg artistene trenger konsertene for å tjene penger.”  Sier Elev og russepresident v/lister videregåendeskole avd. Eilert Sundt Merete Elle.
Festivalmiljøet er absolutt ikke på vei ut. Festival arrangørene jobber livet av seg for å booke artister og det koster dem dyrt. Men får de artister folket vil komme og se, tjener de godt med penger.  Og festivalen kan utvide seg med å få til flere tiltak som vil trekke enda flere folk.

Folk som har vært på slike festivaler sier de har sett lite til ”drugs” men alkohol og sex føler de er ganske normalt.
Men som sagt, musikken er hoved trekkplasteret og for mange ungdommer i dag er musikken en stor del av livet deres.

Passer du inn?

Alle norske barn og unge blir utsatt for gruppepress hver dag.
av Stine Othelie Nekstad

Gruppepress er et alvorlig problem blant barn-og unge. Under kategorien ”gruppepress” mener vi; motepress, slankepress, drikkepress og andre ting som du blir presset til å gjøre mot din vilje. I denne artikkelen skal vi fokusere mest på motepress, slankepress og drikkepress ved Lister VGS

Slankepress og motepress henger ofte sammen. Unge jenter og gutter danner seg et bilde om av hvordan de må se ut. De har ofte forbilder som er veltrente, slanke og som har moteklær.

Illustrasjon fra www.google.no

Takket være sladderpressen er det blitt sånn. Også programmer på fjernsynet, Top Model og Victoria Secret Fashion Show, får ungdommer til å føle at de har feil utseende.

Drikkepress oppstår ofte i vennegjenger. I en vennegjeng er det ofte noen som begynner å drikke tidligere enn andre, og vil derfor prøve å få med seg de som ikke vil. Det er ikke lett å stå imot presset fra vennene sine.

For å finne noe fakta om gruppepress ved Lister VGS, har vi laget en undersøkelse som elever i avdelingene Eilert Sundt, Lyngdal VGS, Lista VSG, Flekkefjord VGS og andre avdelinger ved Lister VGS har svart på.

Utfallet av undersøkelsen viser at det var flest elever ved Eilert Sundt VGS som tok testen. Den viser også at 45% av alle elevene ved Lister VGS aldri har opplevd gruppepress.

utklipp fra undersøkelsen

 

Opplever du gruppepress?
Ring Røde Kors-telefonen for barn og ungdom: 800 33 321.

Busstilbudet i distriktet

Busstilbudet i distriktet har blitt mye omtalt i det siste med at bussene går før tiden, at bussprisene er dyre og at elever ikke har fått lov til å komme på bussen fordi eleven ikke var betalende kunde. I denne artikkelen skal jeg se nærmer på dette.

Av Elisabeth Bjørk Birgisdottir Schmidt.

Busstilbudet i Vest-Agder har vært varierende. Det har kommet hendelser der skoleelever ikke har fått tillatelse av buss sjåføren til å gå om bord på bussen fordi eleven sluttet før 1505, altså før felles skoleslutt.

I dette tilfellet har elever blitt kalt en ”Ubetalende kunde” når det blant annet står bak på skole busskortet ”Kortet gjelder bare en reise tur/retur mellom hjemsted og skole i direkte tilknytning til skoletidene, senest 16:00 fra grunnskolen og 18:15 fra videregående skole.”  Da skal du kunne ta bussen når som helst fra du har ankommet skolen til klokken 18:15.

Elevreaksjoner

Jeg foretok en spørreundersøkelse om busstilbudet i distriktet. Der spurte jeg ungdom i aldersgruppen 15-18 år om hva de syns om busstilbudene de får tilbudt om her. Om priser, hva de bruker buss til og hva som kan bli gjort for å forbedre tilbudet.

Elevenes hendelser:

 

Kjører før tiden

En elev sier at bussene ofte kjører før tida.. f. eks. hvis jeg sitter på den fra lista, og den skal på ruta før den kjører videre til Lyngdal, er det ofte vi er der f. eks. 16:00, og det står på ruteplanen den skal være der 16:05, så er det nesten alltid at den kjører hvis ikke det er noen som venter der..dette er uavhengig sjåfør.

”Full” buss

En annen elevs hendelser: Jeg fikk ikke komme på bussen fordi buss-sjåføren sa at det var fullt, men da bussen kjørte så jeg og flere andre at det var mange ledige seter.

Ikke skolebuss

Det har hendt at vi har blitt kastet ut av bussen fordi det er en rutebuss og ikke skolebuss, og da har det hendt at vi må vente lenger til neste skolebuss kommer.

Busskort

Det har skjedd at elever har blitt kalt ’’ ikkebetalende kunder’’ når de bruker busskortet. Men det er helt feil. Folket betaler skatt som går blant annet til å betale busskortene til elevene og er dermed betalende kunder. Kommentarer fra elever har vært: ’’ Vi er betalende kunder for jeg tror at skolen eller lignende betaler en viss sum for at vi skal kunne ta bussen til og fra skolen uten og betale.’’, ’’Vi er jo så klart det, bare vi får det dekket. De får like mye betalt uansett.’’

Nektet påstigning

Elevene syns også prisene Sørlandsruta har til diverse plasser er alt for dyre i forhold til at bussen går så sjeldent. ’’ Elevene er sørlandsrutas beste kunde. Tilpass busstidene etter skolestart/slutt! senke prisene og hindre at bussene går før tiden, og få bussen til å gå oftere (!!)’’ – sier elevene.

EILERTS TOPPBLOGGERE

Blogging blant ungdommer kan både ha gode og dårlige konsekvenser.Lokale bloggere kan være gøyere å lese enn kjendisbloggere.

 

Av Therese Larsen

 

Blogging:

Har blitt veldig populær de siste årene. Det er et syndrom som har spredd seg raskere enn svineinfluensa og det sprer seg fortsatt. Gutter og jenter i alle aldere har fått seg blogg nå. Før var det flest jenter i 12-14 årene, men det har spredd seg oppover i aldersgruppene.  Er målet likt for alle? Å nå topplisten på blogg.no ? Eller er det bare for moro skyld, brukes det som en dagbok?

Hey-AA ! Adrian og Antoni er tidligere to guttebloggere fra Farsund. De klarte å nå en liten toppliste blant guttene 13-17 år på blogg.no.

Adrian og Antoni fikk et godt inntrykk av blogg, da de gjesteblogget på Christine Danielsen sin blogg. De blogget om “dagens outfit” og litt snik snakk, da hun blogget for MTV.  – Vi fikk et kick og startet en egen blogg, sier Adrian og Antoni.

-Vi hadde lyst til å gjøre noe spesielt, ikke en helt vanlig  blogg.

I første innlegg sier de at “etter å ha gjesteblogget for Frøken Danielsen bestemte vi oss for å lage en egen blogg. Dette gjør vi bare for kødd, men egentlig er vi veldig seriøse”

- Vi fikk en idé om å lage videoer. Det begynte med en konkurranse som var Farsund VS Lyngdal sier Antoni. I og med Farsund hadde tapt 5-0 mot Lyngdal i fotball, var dette en slags omkamp.  Vi liker å lage videoer og redigere dem. Det er gøy sier Adrian.

Guttene startet med en video hvor de ga oss litt informasjon om hva de kom til å blogge om på supremedreamteam.blogg.no . Etter hvert startet de konkurransene, blant annet blogg VS blogg som var Christine Danielsen fra Lyngdal mot Therese Larsen fra Farsund . Den gikk ut på hvem som kunne mest om blogg, hva de kunne om bloggverdenen, Farsund ledet til slutt 1-0. De postet også video om fotball som besto av Marte Andersen og Kim Merli Knudsen fra Farsund mot Michelle Hansen og Halil Seferovic, hvor Farsund vant igjen. Farsund vant også tegne konkurranse der Marie Tønnessen fra Farsund og Thomas Madland Herikstad fra Lyngdal deltok.  Inni mellom postet de andre videoer som ikke hadde noe med konkurransen å gjøre og innlegg om hva som skjedde på skolen eller i fritiden. Stillingen ble 3-0 til Farsund til slutt. Bloggen er dessverre ikke i aktivitet lenger.

-Vi fikk god respons på bloggen, mange kommentarer og en utrolig høy statistikk. Vi trodde  leserne var klassekamerater, men utga seg for å ikke bare å være det. Det var veldig mange lokale, ukjente og voksne folk også. Vi fikk ofte god respons på gaten av voksne mennesker at det var en bra blogg vi hadde, som regel de vi kjente. Det var veldig gøy å høre sier de begge.

Alette er ei jente fra Farsund som elsker å danse hip hop og bodyshaking, synge , spille piano , være keeper i håndball,være med venner , familie og kjæresten. Er deilig å ta seg en god fest med gode mennesker av og til.

Alette begynte  å lese blogger og syntes det  så gøy ut. Dermed bestemte hun seg for å lage en egen blogg.  Hun skriver om alt mellom himmel og jord , alt som faller inn i hodet, men blir mest om hverdagslivet,føleleser  og sminke.  Hun synes det er gøy å blogge, men av og til dabber det av. – Det kreves en del tid, og jeg prioriterer familie, venner, kjæresten, skole og hobbyene foran bloggen, men av og til føler jeg at jeg må blogge.  Enn må vi vite hva som skal publiseres og bilder kreves til innleggene , hvis ikke blir de kjedelige sier hun.

For å få en god blogg kreves det interesse i innleggene, det må være gøy for leserne å lese det jeg skriver om. Men jeg bruker ofte bloggen for å få ut følelser, som en liten privat dagbok. Men den blir jo ikke så mye privat i og med det blir publisert på nett, men det føles bra.

-Jeg syns det er gøy å blogge , se statistikken ryke høyere og høyere, og lese de gøye kommentarer jeg får. Folk kan se på meg som en annen måte enn de tror jeg er. At jeg uttrykker meg som en egen person på bloggen, om alt jeg mener, føler og tenker. Jeg mener, jeg bruker bloggen som en slags dagbok. Taster inn setning for setning om tanker, følelser og meninger. Det er utrolig hvor godt det føles når du har trykket publisert og lagre innlegg. ” Ikke døm noen før du har møtt dem” sier Alette med et alvorlig uttrykk.  Det er så utrolig dumt, tenk om personen er kjempe grei , men du dømmer personen etter utseendet. Det er latterlig. Ta sjansen å bli kjent med personen og du kommer ikke til å angre et sekund sier hun med et stort smil.

Etter tankene til Alette så er bilder, fengende overskrift og ikke så mye tekst et bra innlegg. Det er slik hun tenker at folk vil lese hennes blogg ved Alettefladstad.blogg.no. Hun vet også hvem mange av leserne er,men samtidig som hun undrer på noen. Hun vet at det er venninner, kompiser, lokale og en del helt randomer. Hun har heldigvis ikke fått noen dårlige konsekvenser enda pga bloggen, noe hun er glad for. ” Den som er med på leken må tåle steken ,” sier hun og setter armene i kryss med et lite smil .

 

Cecilie Brekne fra Borhaug, blogger om å vær ung mamma.( Etter mange spørsmål av venninner og kjente begynte hun å blogge om å være mamma.

Som alle andre mammabloggere der ute, blogger hun om å være mamma.  – Jeg er ikke så spesiell flink til og oppdaterer, men jeg gjør det når jeg har noe å blogge om og når jeg har tid. Det kreves en del tid. Jeg blogger for det meste om hva jeg gjør i hverdagene sammen med min nydelige datter, Andrea, og ting som interesserer meg.  Jeg begynte å blogge etter mange spørsmål av venninner eller mas om at jeg burde begynne. Veldig mange var nysgjerrige om hvordan jeg taklet det og hvordan det er å være mamma. Jeg er ikke alene om å blogge om å være mamma. Det er utrolig mange mammabloggere der ute. De fleste begynner å blogge under svangerskapet, men jeg begynte etter.

Statistikken og kommentarene til Cecilie kommer og går etter hvor mye hun blogger til dagen. Hvis hun har et spesielt innlegg, ryker statistikken og kommentarene høyere.  Alt er avhengig av hvor mye jeg skriver om, sier hun.  Det har også dabbet litt av med bloggingen min, synes det var gøyere å blogge før. Aner ikke hvorfor, men det var mer interesse i det før enn nå.

Det lokale området, Farsund, lider av nysgjerrighet . Jeg titter innom Farsund bloggerne for å se etter noe interessant å lese. På min blogg er jeg ganske så sikker på at folk er nysgjerrig på hvordan det er å være mamma. Kanskje de lurer på hvordan jeg takler det og hvordan jeg har det nå. ”Hvem vet?” sier hun å smile og ler litt.

Hun er ganske sikker på at leserne er lokale , folk jeg kjenner, men det er også en del andre mamma bloggere som jeg får kommentarer fra.  – Jeg synes bare det er gøy at folk leser og kommenterer bloggen min. Skulle ønske jeg bare hadde mer interesse for å blogge.

For å kunne bli en enda bedre blogg vil jeg tro at jeg må poste 1-2 innlegg om dagen. Ta inn noen bilder og skrive om noen temaer om å være mamma. Jeg tror også at hvis jeg poster mine egne meninger om diverse eller , mye bilder av Andrea, vil det være  interesse hos leserne mine på ceciliebrekne.blogg.no

Et rop om hjelp

Etter å ha blitt rammet av både flom og syklon i løpet av kun et par måneder, er det helt kritisk for Queensland å få hjelp. Flommen har vært kalt en av de mest kostende naturkatastrofene i historien og er Australias største flom på 118 år. Skadene er katastrofale.

Av: Svandis Svansdottir

Flommen traff  Queensland tidlig desember. Den herjet febrilsk i staten, og traff Brisbane, Queenslands hovedstad, også Australias tredje største by. Minst to hundre tusen mennesker ble rammet, og 35 er registrert døde.

Vi kunne se videoer av folk som reiste via båt i gatene, slanger som svømte rundt dem i titalls eksemplarer, ødelagte hus og eiendommer, og huseierne som tafatte gikk gjennom og viste frem skadene.  Alle ble rystet av nyhetene om at mulighetenes land hadde blitt oversvømt på denne måten. Oss europeere i like stor grad som amerikanerne.

Bilde hentet fra http://alphareader.blogspot.com/2011/01/queensland-floods.html

Skadene er kalkulert til å ville koste en milliard australske dollar, nesten fem milliarder norske kroner.

Etter flommene hadde fått herjet rundt i nordøst, kom det flere flommer til i Australia, denne gangen i Victoria området helt sør i kontinentet. Her var omfanget litt mindre, og én person er registrert død.

Ettersom at mange av fruktplantasjene på østkysten av Australia har blitt jevnet med jorda, og det er disse plantasjene som står for 80% av all fruktforsyning i landet, har prisene på for eksempel bananer flydd til himmels.

Flommene roet seg i løpet av januar, og lot gjørme og forlatte hus igjen da vannet omsider trakk seg tilbake. Men innbyggerne av Queensland skulle ikke få senke skuldrene lenge. Den 3. Februar inntraff syklonen Yasi kysten av staten.

Bilde hentet fra http://thelostagency.wordpress.com/2011/02/02/cyclone-yasi-2455546/

Yasi var en syklon på nivå 5, på størrelse med Katrina, og på størrelsen med Italias landemasse. Den ødela 15000 hus, men ingen er registrert døde. Området ble evakuert før syklonen traff, og det er trolig derfor skadene er så lite omfattende som de ble, selv om de i stor grad er alvorlige.

Det viktigste steget for å få denne staten opp på fote igjen er donasjoner, og å ikke glemme å hjelpe, selv om saken kanskje glir ut av nyhetsbildet. Det  er fortsatt like kritisk.

Dette er en god side for å donere:

http://www.qld.gov.au/floods/donate.html

Er vi avhengig av Facebook?

3 av INTERVJUOBJEKTENE: f.v Kristina S Ramfjord, Victoria Tønnessen & Linn Klokkhammer. Grunnlegger: Mark Zuckerberg Grunnlagt: Februar 2004 Aktive brukere: Over 500 millioner Brukere i Norge (5.august 2010): 2 302 000 Eilert Sundt VGS (undersøkelse 1.klasse): 96 % er Facebook brukere.

Facebook-brukere verden over fikk hjertet i halsen da de trodde Facebook skulle legges ned.

Artikkel/foto av Sunniva Bakke

I følge en artikkel i Weekly Word New skulle Facebook legges ned 15.mars. Ryktet spredde seg raskt på nettet, blant annet via Facebook og Twitter. 

“Alt stresset med å drive dette selskapet har ødelagt livet mitt. Jeg trenger å få en slutt på denne galskapen” og “personlig mener jeg at det ikke er noen stor sak” grunnleggeren av Facebook Mark Zuckerberg ha sagt.

Selv om det var en nyhetsartikkel om saken i VG, viser det seg at flere av intervjuobjektene ikke hadde fått med seg “nyheten”( 3/5).  

“Ja, men det går alltid rykter om det rundt så jeg tok det ikke seriøst” svarte Linn Klokkhammer etter å ha blitt spurt om hun hadde hørt om ryktet. Et av de andre intervjuobjektene svarte at det ikke var noe reaksjon på det, fordi det alltid er rykter ute og går.

Det viser seg at det amerikanske (humor)nettstedet er innhaver til flere upålitelige utsagn.  Sammen med Facebook-epidemien var det også artikler om at romvesner kom til å invadere jorda i 2011, samt med at George Cloney skulle stille som presidentkandidat i USA.  Men det viser seg at enkelte personer bet på kroken. Utsagn som: “Hvordan kan denne store avgjørelsen gjøres av bare en person. Dette for forferdelig. Hvis du ikke vil ha det så selg det og ikke legg det ned!”, “Hvem tror du at du er? Facebook er awesome! Du er gal, din psykopat” og “Å kom igjen, jeg har brukt altfor lang tid med å dyrke på farmville” er utsagn fra urolige Facebook-brukere.

Sabrina Garbrielsen er ei av flere folk som ikke har latt seg bli dratt ned i Facebook-sluken. Hun mener selv at folk hadde blitt mer sosiale hvis Facebook hadde stengt dørene sine. Hun vil heller ut og ta seg en løpetur istedenfor å sitte inne med dataen. Det er selvfølgelig personer som ofte prøver å overtale henne, men hun ser ikke grunnen. Hun mener selv at det ikke er et savn, har ikke bruk for det eller har ingen behov for nettstedet.

Kristina S Ramfjord mener livet var det samme før Facebook. Det fantes andre nettsteder som kunne ”måle” seg. Andre mente også at de var mer sosiale før. Man så gjerne mer på TV og det gikk mer i SMS. Facebook er et nettsted man får vite hva andre gjør og driver med i hverdagen. Alle var enige om at de får med seg mye mer nå som de er på Facebook.

Facebook er hva man kan kalle en åpen bok når det gjelder andres liv på nettet.

Ung, slapp og usunn?

Matvanene hos ungdommer har forandret seg svært mye i løpet av de siste årene. Vi har blitt introdusert for mye nytt; både positivt og negativt. Vi blir ikke påvirket bare av medier, men også av alle mulighetene vi har og hva mennesker rundt oss sier og gjør. Mange ungdommer blir syke av de nye kostholdsvanene.

Av Sabrina Miranda Gabrielsen.

Drastiske endringer de siste årene.
De siste årene har vi fått mye nytt på markedet, blant annet fast food og hurtigmat. Dette har ført til svært late og usunne ungdommer. Norske ungdommer spiser mindre frukt og grønt, og mye mer av usunne produkter. De nye produktene som er kommet på markedet innholder større andel sukker og fett, og mye av den nye maten innholder stoffer som blant annet e-stoffer som er farlig for kroppen. Ungdommer i dag liker å ha det enkelt, og fast food er et bra alternativ. De tenker ikke over hva de spiser eller drikker. De tendensene vi ser nå, er ikke bra, dersom vi skal ta litt hensyn til kommende generasjoner.

 Alvorlige følger for helsa, flest jenter rammes.
De nye matvanene hos ungdommer kan føre til nye sykdommer og ekstreme tiltak. Vi har to ytterpunkter som ofte nevnes når man snakker om mat og helse; fedme og spiseforstyrrelser. Begge deler kan man se på som sykdommer, hvor begge er selvforskyldt og sliter på kroppen; både fysisk og psykisk. Fedme forårsakes av høyt matinntak og lite fysisk aktivitet, mens spiseforstyrrelser ofte kommer i form av bulimi eller overspising, som igjen kan føre til fedme. Spiseforstyrrelse i form av anoreksi er sjelden, men man ser likevel tendenser til at flere og flere dropper viktige måltider. Denne typen utvikling er skremmende.

 Slappe som aldri før
Ungdommer blir stadig mer og mer bortskjemte. De blir fraktet over alt og trenger ikke lenger å sykle eller gå dit de skal. Færre ungdommer trener daglig og er ikke i fysisk aktivitet. Dersom man ikke er i fysisk aktivitet, vil kroppen bli slapp. Dermed stemmer det ikke, slik som mange tror, at man blir mer våkne av ikke å være i fysisk aktivitet. Aktivitet fører til at kroppen ”våkner” og lite aktivitet fører til større risiko for å få livsstilsrelaterte sykdommer, som for eksempel hjerte- og karsykdommer. Når det gjelder transportmuligheter, kan man ikke legge all skylden på ungdom, ettersom foreldre har et visst ansvar her; det er tross alt foreldre som bringer og henter.

 Må bli bedre
Ungdommer i dag bør i større grad tenke på hva de spiser, i hvert fall når det gjelder junk food. Dette hovedsakelig for å unngå å få sykdommer i nærmeste fremtid. Likevel ligger ikke alt ansvaret på ungdommen selv, ettersom mediebildet spiller en stor rolle i det evige maset om utseendet. Mediebildet må vris, og det må vinkles slik at mennesket må føle seg vel med seg selv, uansett hvordan man ser ut. Det kan ikke fortsette å vise oss modeller som ikke er annet enn skinn og bein.

 Selvopptatte
Ungdommene i dag tenker mer på seg selv enn på andre. Vi bryr oss ikke hva andre gjør eller føler. Befolkningen generelt tenker ikke på at det skal komme noen etter oss, nordmenn er selvopptatte og ganske vanskelige og komme i kontakt med. I tillegg har vi janteloven og tanken om at tynt er pent, som massemedier gir oss. Janteloven forteller oss at vi ikke skal skille oss ut, mens mediene nesten tvinger oss til å spise mindre og trene mer.

 Slik burde du spise
Start dagen med en god og solid frokost, dette er det viktigste måltidet i løpet av en dag. Ikke vent mer enn tre timer før neste måltid. Mellommåltider er svært nødvendige, for at man skal kunne konsentrere seg fullt ut mellom hovedmåltidene: frokost, middag og kveldsmat. Middagen skal gi deg energi nok til å fullføre dagen. Kveldsmaten skal ikke være stor, men bare et lite påfyll før man tar kvelden. Man skal spise så lite kveldsmat slik at man er sultne når man står opp. Det er viktig med energi gjennom hele dagen, slik at man kan klare å oppnå alle sine mål i løpet av en dag. Mat er kroppens drivkraft, og er livsviktig for å få oss mennesker til å fungere.

 Januar
Dette er den måneden man tenker mest på kosthold og trening. Måneden kommer rett etter jula, hvor de fleste har spist mer og dermed fått i seg mer mat enn de trenger. Det er svært mange som legger på seg, eller i hvert fall føler de gjør det, i juletider. Januar er også den måneden det reklameres mest for slankeprodukter og nye metoder for å miste fett fort. Det er et nytt år, med nye muligheter. Vi blir introdusert for sommerkolleksjoner, hvor syltynne modeller poserer i bikini; slik vil vi også se ut. Det at vi tenker mye på kosthold og trening i januar, skyldes i stor grad massemedia.

 

En ivrig rytter.

Marthine Tønnessen(16) satt for første gang på en hest da hun var 3 måneder, og siden den gang har hun drevet med hest.

Av: Veronica Nevland

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg kommer kjørende til Hassel, der Marthine har hesten sin. Det første jeg ser er noen gjerder, der det er en hest innenfor. Etterfulgt av en strålende blid Marthine som kommer løpende mot meg. Det første hun sier til meg er: ” Kan vi gjøre dette litt fort? Jeg må ut å ri før det blir mørkt.”

-          Når og hvordan ble du interessert i hest?

”Første gang jeg satt på en hest var jeg 3 måneder. Da var jeg med tante Linn på en lang ridetur, jeg satt i en bæresele på ryggen hennes. Jeg har alltid vært interessert i hest, og jeg har drevet med hest hele livet. Det er tanten min som fikk meg til å bli interessert i hest for jeg var mye hos henne da jeg var liten, og opp igjennom årene har hun hatt mange hester. Mamma og pappa jobbet mye, og da var det hun som passet på meg. Jeg var alltid med henne i stallen, vi stelte hestene hennes og var på lange rideturer sammen.”

Plutselig under intervjuet kommer det fra Marthine: ” Jeg lurer på hvordan stemmen min høres ut?” Men så forsetter hun videre å fortelle om sin historie om hest.

”En dag hadde tante kjøpt seg en islandshest, da var jeg så stolt. Jeg kom inne i klasserommet mitt, så sa jeg: Tante har kjøpt seg islandshest, og den kan tølte, det sier det bare tikke takki tikke takki, du sitter bare helt stille i salen, også går det kjempe fort.”

”Etter hvert så ble det mindre og mindre ridning på meg, fordi det var en stund tante bare hadde 1 hest, og mamma startet å jobbe som dagmamma. Men jeg var fortsatt like interessert i hest. Så etter hvert begynte jeg på en rideskole, og der gikk jeg i 3 år. Og et halvt år etter at jeg sluttet der, så begynte å hjelpe jeg ei dame med terapiridning. Jeg leiet hesten mens folk satt på de, og jeg stelte hestene, og ga de alt de trengte. Senere, så sluttet jeg der, og begynte å passe noen islandshester, og det var da jeg fant ut at det var islandshest jeg ville drive med videre i livet.”

-          I Farsundsavis leste jeg om en ulykke du har vært i, kan du fortelle litt om den?

”Det var en gang jeg var ute og rei på en hest som heter Imir. Det var høst, og jeg husker faktisk at det var på en lørdag, for jeg skulle på ungdomskræsj etterpå. Men uansett, jeg rei på et sted som heter Hananger og plutselig hørte jeg en rånebil bak meg. I neste sekund så ligger jeg på bakken, Imir hadde sparket, og var helt vill, og det førte til at jeg falt av. Mannen som satt i bilen kjørte bare videre, og ingen aner hvem det er. Han meldte seg aldri.”

”Etter at jeg hadde kommet til meg selv igjen ringte jeg til mamma, for å få henne til å hente meg. Jeg husker ikke at hun hentet meg eller noen ting, fordi jeg hadde besvimt. Plutselig våknet jeg opp mens jeg var på legevakten og legen holdt på å rense sårene jeg hadde i ansiktet. Jeg tok tungen ned mellom underleppen og tennene, og der kjente jeg et svært hull. Jeg sa det til legen, men han mente bare hadde en hjernerystelse og noen skrubbsår. Men til slutt ble jeg hentet av sykebilen, for han var redd for at jeg kunne ha noen indre blødninger.”

”På Kristiansand sykehus undersøkte de meg, og jeg hadde ingen indre blødninger, bare et dypt kutt i leppen, og jeg måtte jeg sy 7 sting.”

-          Har du hatt noen problemer med å komme opp på hetsen igjen etter ulykken?

”Nei, absolutt ikke. Jeg var på sykehuset i 1 natt, og dagen etter var jeg i stallen. Jeg fikk ikke lov av mamma å ri, men det tok ikke lang tid før jeg begynte å ri igjen. Det tok vel ca. 3 dager tror jeg.”

-          Nå har du altså kjøpt hest, hvordan fikk du råd til det, og hvordan har du råd til å ta vare på den?

”Alle komfirmasjonspengene mine gikk til kjøpet av hesten. Det er mye som trengs for å ta vare på en hest, men jeg har jobb på Narvesen, b.young og hos en dyrlege, så jeg klarer meg. Foreldrene mine gir meg ikke et rødt øre, eller vis det er noe jeg trenger der og da, så får jeg låne litt penger av de. Jeg har ingen problem med økonomien, jeg sliter ikke på noen måter.”

-          Hvor mye tid bruker du på hesten, og får du tid til andre ting som for eksempel skole?

”Det varierer veldig på hvor mye tid jeg bruker på hesten hver dag, men i gjennomsnitt så er det vel 2-3 timer. Jeg får også tid til andre ting, både venner, kjæreste og skole.”

-          Hva må du gjøre for at hesten skal trives der den er?

Der han er har han det helt ”KONGE”, sier Marthine. ”Det som kreves av meg for å ha hest, er at han får trening, mat, stell og at han skal se fram til rideturene han skal på. Jeg gir han alltid god mat, av og til får han faktisk litt for mye. Jeg steller i boksen slik at den blir helt ren, og koser og prater med han, jeg synger til og med for han.”

Martine spør igjen, ”hvor mye er klokka?” hun har dårlig tid, for skal som sakt ut å ri.

-          I framtiden, hva tenker du om den?

”Jeg skal selvfølgelig vinne i lotto. Neida, jeg skal ta utdanning som dyrlege, jeg skal en tur til Tyskland å studere, og senere kommer jeg hjem til Norge, og da skal jeg prøve å skaffe meg lærlingplass. Jeg skal hele tiden ha hesten min Heikir med meg, også når jeg skal til Tyskland. Jeg skal prøve å finne et hus, og senere når alt har roet seg, og jeg har skaffet meg en del penger, så skal jeg bygge drømmehuset mitt, med en stor stall, med mange hester.”

 

-          Mann og barn da?

Jeg kan gjerne ha en mann rundt meg, men vet ikke helt med barn. Vis jeg i det hele tatt skal ha barn, så skal det være to, fordi en blir forlite, og tre blir for mye.

-          Har du funnet drømmeprinsen som du håper kan bli denne mannen?

Marthine smiler, og sier med en søt, lys stemme: ”Joachim” Så blir hun mer seriøs, og sier at han faktisk heter Joachim Krag vis jeg lurte på det.

Det var alt jeg hadde å spør om, og jeg takker for at du ville la deg intervjue. Marthine smiler og sier at det bare var hyggelig, og rett før jeg avslutter så sier hun ivrig: ”Jeg MÅ høre stemmen min”.